Nedenfor en historie fortalt av en av klubbens grunnleggere Frank Schønemann ifbm. Skårer Ballklubbs 25-års jubileum i 2005

Hvor langt tilbake skal jeg starte? I 1978 fikk jeg endelig svar på hva som feilte min rygg. Etter å ha fått beskjed om å ligge på sofaen i 10 år, sa legen at jeg skulle begynne å trene. Det var jo ikke bare etter så mange år. Jeg fant ut at jeg måtte ha en inspirasjonsfaktor; jeg meldte meg på et fotballdommerkurs og meldte meg inn i Skeid. Etter å ha prøvet å dømme de aller minste, stod det klart at jeg måtte skaffe meg bedre kondisjon dersom jeg skulle videre.

Jeg begynte å jogge i Losby-skogen i Lørenskog fra bommen og opp til demningen og tilbake. ette var i sommeren 1979. Mine kammerater ble så nysgjerrige og ble etter hvert med på å løpe disse turene. Vi var nok 3-6 stk. som tok turen 2-3 ganger om uken, og det hjalp jo på formen. Så ble det høst og kaldere vær. Hvis vi skulle holde formen utover vinteren så var løsningen å komme innendørs. Jeg gikk så til Fritidskontoret på kommunen,(som jeg kjente etter å ha vært formann i fritidsklubben i mange år). Her fikk vi plass i gymnastikksalen på Kjenn skole. Dette medførte at på kort tid var det 10-15 stk. som ville være med å spille fotball, som tiden ble brukt til. Men for å få fortsette å ha gymsalen, forlangte kommunen at vi organiserte oss i en klubb.

Etter hver trening kjørte vi ned til Lørenskog Stasjon og til kiosken for å kjøpe noe kaldt å drikke. En av gutta, Tor Berger, hadde en firmabil, en Ford Transit. I denne bils bakrom, ble Skårer Ballklubb stiftet en sen aften denne høsten. Vi ville spille fotball i seriesystemet, men det var mange forhindringer skulle vi finne ut av. NFF lover sa at en klubb skulle ha eksistert i 2 år før man kunne spille i serien. Jeg ringte til Ullevål stadion, til Nikolaj "Nikken" Johansen, som den gang var generalsekretær og avtalte et møte. Noen dager senere var jeg på hans kontor. Jeg sa at hvis vi skulle vente i 2 år med å spille i serien, så ville vi ikke overleve som klubb. Han sa da at den regel var laget fordi det var så mange (utlendinger) som startet en klubb som aldri blev til noe, med store problemer for administrasjonen til følge. Jeg lovet at det ikke var tilfelle med oss, og

fikk en (muntlig) dispensasj ball

Vi meldte oss deretter inn i Romerike Fotballkrets, og fikk plass i 8. divisjon. Vi skulle jo ha drakter, og gjerne 2 sett, hvis motstanderen hadde samme farge. Så vi bestilte et sett med burgunder/lilla drakter, så var det ikke noe problem med å skifte drakter. Flere og flere kom til å var med å trene i gymsalen, men så ble vi så mange at vi ikke kunne være der, og vi flyttet utenfor på skolens fotballbane. Det var en våt, kald og sørpete fornøyelse, men vi hadde det gøy. En av gutta, Håvard Holen, drev import av sko fra Spania. Hans firma Paredes, tror jeg var vår første sponsor. Det var Rolf "Doffen" Knutsen som ordnet med dette og draktene.

Vi fikk serieoppsett fra kretsen, vi skulle møte Enebakkneset i første kamp borte. Våre drakter hadde ikke kommet, så vi måtte til Kjenn FK og låne et sett gule overtrekksdrakter uten nr. til den første kampen. Vi reiste til kampen med stor optimisme. Jeg husker ikke alle navnene, men vi hadde 2 keepere som var like gode og som sto (mer eller mindre) annenhver gang. Det var Hans "Hacjen" Kokkim og "Doffen". Videre var det Håvard Holen, Rune Teige Nielsen, Arvid "Fjøla" Fjeldstad, Tor "Bullis" Berger, Rune "Tassen" Røjshagen ?, Geir Torsvik, Roy Kristiansen og meg m.fl.

Det fantes forøvrig en lagoppstilling i de papirer som jeg senere overlot til Roy, den gang han overtok formannskapet og jeg reiste utenlands. Her var det mange til nedtegnet fra den første tiden. Hvor disse papirer er nå vet jeg ikke.

Jeg har ikke sett/snakket med Roy på mange år, men han var jo dommer i mange år og dømte helt opp til 3-4 div. har jeg hørt. Jeg husker at i vår første kamp, hadde vi ikke satt opp laget, så alle 10 utespillere løp etter ballen, og vi lå under med flere mål til pause. Så fikk

vi satt opp laget, og jeg tror at vi kom gjennom 2. omgang på en hederlig måte.

Vårt første mål tror jeg at ble skåret av "Hacjen", og vårt første poeng fikk vi ute mot FU/VO i en kamp som endte 1-1 og målet ble skåret av "Tassen". Jeg tror ikke at vi vant en eneste kamp det første år, og kan heller ikke huske hvem vi vant over når det først skjedde, men har en fornemmelse av at det var imot YRIL på utebane. Det var ikke alltid like lett å stille et fult lag til hver kamp, så vi kjørte alltid innom senteret for å se om det var noen der som ville med, noen ganger rensede vi Solheim for unge menn for å stille fult lag. Det var vel sånn vårt image som sosial klubb oppstod. Det var mere av nød o.s.v. men det var godt, så vi overlevde de første år.

Vår første trener var nok "Henrik" Henriksen. Det ble stor oppstandelse i LIK da "Henrik" ville trene oss, vi var jo bare en flokk gatepøbel. Men saken var art vi også hadde hans sønn Rune med til mange kamper. Han var et stort fotballtalent som det hadde gått galt for, og han var langt ute å kjøre. Han døde dessverre noen år senere av en overdose. Det var det forøvrig flere av våre spillere som gjorde. En av dem; Morten Skogen, var også et stort balltalent, og jeg tror at disse gutta har blitt bremset i sin utfoldelse i LIK, og derfor har gitt f.... En anden stor ballkunstner var Geir Torsvik, han var til trening bl.a. i Lillestrøm SK. Han druknet i Losby en sommer hvor han skulle til fest. Han stod i mål i mange år for Lørenskog Ishockeyklubb i 1.div og eliteserien. Han var også på landslags-samling, men han drakk dessverre for mye, men var landets beste ishockeykeeper. En dag ble jeg spurt om jeg ikke ville starte noe for jentene, og så startet vi en håndball-avdeling med dame- og herre-lag. Dette kjørte i mange år, jeg var selv dommer i 7-8 år, før jeg reiste til Danmark. Jeg var også i gang med å starte en Ishockey-avdeling da jeg reiste.

Vi hadde i mange år en pågående konflikt med LIK om å benytte Rolvsrud som hjemmebane. Vi har spilt kamper på Kjenn, på Løkenåsen, på Lørenskog Vidregående, på Fjellsrud og på Rolvsrud. I 1987 var jeg med til Fotballtinget i Haugesund. Jeg ble plassert på værelse sammen med Atle Vik som den gang var formann for LIK. Vi var mildt sagt ikke de beste venner,(p.g.a. Rolvsrud) men vi kom jo fra samme kommune, så vi skulle bo sammen. Lørdag natt var jeg i byen sammen med flere andre representanter fra bl.a. Skeid, Lillestrøm m.m.,

og var ikke helt stø når jeg kom hjem. Atle hadde lagt seg og det var mørkt i værelset. Jeg skulle være stille, men da jeg skulle ta mine sokker av, mistet jeg balansen og landet over i Atles seng med et brak. Jeg tror han fikk et sjokk, men etter dette ble han mere vennlig innstillet overfor oss.

Etter som årene gikk, ble vi så mange at vi måtte opprette et B-lag, hvor vi gamle så spilte, det kom jo etter hvert så mange unge som ikke fant seg tilrette i LIK. På et tidspunk ansatte vi "Brasken" (jeg kan ikke i øyeblikket huske hans rette navn) som trener. Han har spilt for Lillestrøm og var på det tidspunkt spillende trener i Finstadbru. Her spilte han sammen med Robert Aas Pedersen, som også bodde på Skårer som gutt, og som han tok med seg til Skårer Ballklubb. Robert har spilt for bl.a. Vålerenga. Hans Hagen var hjelpetrener, og

hans to sønner Morten og Kjell spilte i klubben.

Vi reiste også til Danmark på treningsleir, først med Henrik og senere med Brasken. Jeg har et bilde med Henriks lag og et med Braskens lag. I de første årene var det en evig kamp med Kjenn FK om spillere. Jeg/vi har jo kjent Trond Granlund siden vi var 14-15 år gamle, og det var først

etter at han slo igjennom som sanger at han startet Kjenn FK sammen med sin bror. Vi sa at det var den eneste måten at de kunne komme på laget. De startet året før oss. Særlig en av våre spillere; "Tassen" ble flere ganger tilbudt kontraktlignende forhold i Kjenn, og han gikk frem og tilbake

mellom klubbene flere ganger.

Noen ganger om vinteren var vi ca. 40 stk. til vintertrening på Løkenåsen, og det blir for mange å nevne alle her. Jeg husker ikke så mye om sponsorer, det var ikke mitt område, men på et tidspunkt kjøpte vi nye drakter, et sett blå m/hvite bukser og et sett hvite m/blå bukser.

Til sist vil jeg si litt om vårt emblem. Det ble tegnet/laget av Håvard og Jan (?), og skulle forestille to hender som møtes og samtidig være en ball, og jeg synes at det ble riktig godt. Datoen 1/1-80 ble satt fordi det var en lett dato å huske og fordi det jo bare var noen få uker eller

måneder om å gjøre. Jeg vil også si at jeg er stolt over at klubben fortsatt lever i beste velgående, og at dere har rykket opp i jubileumsåret 2005. Til lykke med det!!!

Vennlig hilsen Frank Schønemann